Sex, alkohol & drugs.

Når du er 17 år er disse tre tingene viktige. Kanskje må du bestemme deg om du vil begynne, fortsette eller holde deg unna.


Sex har jeg nevnt før i denne bloggen. Jeg er jomfru, og det er et valg jeg må forklare gang, på gang, på gang. Jeg har bare en nær venn som også er det, om ikke hun også har gjort det nå. Jeg dømmer ingen altså. Jeg synes bare det er synd at fordi andre vil ha sex, må jeg forklare hvorfor jeg ikke vil det. Men jeg har allerde skrevet om dette temaet, så jeg skal bare hoppe videre.


Jeg drikker alkohol. Ikke ofte, ikke hver helg, kanskje ikke hver måned. Jeg gjør det fordi jeg har lyst. Det er gøy, godt og koselig. Men jeg drikker ikke hva som helst. Sprit har jeg drukket to ganger. Første gangen jeg var full - en opplevelse jeg ikke vil, eller kan, huske. Og for noen uker siden - en opplevelse jeg dessverre husker. Sprit er noe jeg vil holde meg unna av to grunner. 1. jeg får ikke lov av mamma (Ja, jeg bryr meg om hva mamma mener). 2. Det er skummelt. I det ene øyeblikket drikker man og har det gøy. Så plutselig(!) blir man baisings. Det er ikke en gøy opplevelse og ender i spy, blackout og flaue minner. Det går sikkert bedre om man lærer seg å kontrollere det, men jeg har ikke behov for å lære meg å drikke sprit.
Det jeg drikker er vin. Musserende vin og hvitvin. Det er godt, mye lettere å kontrollere og man blir ikke dritings.
Jeg føler ikke at jeg har blitt presset til å drikke. Første gang jeg smakte alkohol var jeg 12 år, hvis jeg husker rett. Jeg smakte rusbrus hos en venn. Ikke lenge etterpå smakte jeg en slurk sprit blandet med cola, det var ikke godt. Vi endte med å helle ut hele spritflaska. Etter det rørte jeg ikke alkohol før var 14 år. Da drakk jeg meg dritings for første gangen. En venn av meg hadde fest og jeg kom på besøk. Jeg hadde ingen planer om å drikke, festen var noen hundre meter hjemmefra - hvor mamma var. Men da jeg kom dit smakte jeg litt sprit, og det var ikke så fælt. Så jeg drakk mer, jeg visste jo ikke at jeg kom til å bli så full!
Jeg fortsatte å drikke, guttene helte i koppen min konstant. Det neste jeg husker er at jeg ligger på trappa og flasher puppene mine til alle. Så er to timer borte fra hukommelsen min og mamma henter meg hjem. Senere har jeg hørt litt av hvert, og vet egentlig ikke hva jeg skal tro på. Etter det drakk jeg ikke på nesten to år. Men nå drikker jeg jevnlig. ca. en gang i måneden. Jeg har gjort litt av hvert som jeg angrer litt på. Klint med gutter jeg aldri kunne rørt i edru tilstand o.l. Vi har vel alle noen flaue fylla historier.
Poenget mitt er at jeg drikker alkohol og trives med det valget. Men jeg respekterer og kanskje beundrer de som har valgt å ikke gjøre det. Hvis man, som meg, har venner som nesten alle drikker, er det nok ikke bare bare å si nei. Jeg sier ikke at noen blir presset, men hvis alle andre gjør det, så henger man ofte bare med.


Over til nummer tre; dop. Jeg skal her fokusere mest på hasj, for det er det jeg har vært mest borti. Jeg har venner som gjør det ofte, iblandt og noen som aldri har gjort det. Venner som har venner som gjøre det, kjærester som gjør det og foreldre som gjør det. Noen er misbrukere på et stor nivå, mens andre nyter en joint innimellom. Jeg er ikke totalt imot hasj. Mitt personlige forhold til det vil jeg ikke snakke om. Her skal jeg snakke om andre som gjør det. Først tar jeg vennene mine. Jeg mistet en god venn til narkotikaen. Grunnen til at vi ikke er så gode venner lenger er fordi h*n er uutholdelig. H*n snakker ikke om noe annet enn hasj, extacy og alkohol.
Noen andre venner av meg gjør det iblandt. Noen ganger i året. Det synes jeg ikke det er noe galt med.
Så har jeg de vennene som har kjærester som gjør det. Her har jeg spesiellt to venner. Den ene bryr seg ikke om at kjæresten gjør det. Men så er ikke kjæresten en av de verste, så vidt jeg vet hvertfall. H*n har fortalt meg at kjæresten klarer å holde seg normal, og blir ikke helt borte. Så har vi den andre vennen min. H*n liker ikke at kjæresten røyker. Og skulle helst sett at kjæresten slutter med det. To veldig like forhold egentlig. Men pga. den lille detaljen der blir de helt forskjellige. De har forskjellige problemer og forskjellige gode stunder. Disse to vennene mine holder, så vidt jeg vet, ikke på med det med kjærestene sine. Og det er jo kjempe bra gjort av dem. At de klarer å holde seg unna det selv om de har så lett tilgang til det.



Om jeg møter en person og finner ut, eller vet, at denne personer røyker hasj gjør det ikke noe. Jeg dømmer ikke den personen og respekterer valget h*n har tatt. Men jeg har prøvd å rote med en fyr som var litt for langt inn i det, og det gikk ikke. Jeg kunne ikke tenkt meg å prøve det igjen. Ikke med en som er litt for langt inn i det . En som gjør det innimellom er greit. Men blir det oftere klarer ikke jeg det. Hvert sitt valg.